Hvis du opplever problemer knyttet til psykisk helse, er du ikke alene. Opp til 50 % av alle nordmenn vil i løpet av livet ha opplevd problemer av psykologisk art. For langt de fleste av disse finns det god hjelp å få i form av profesjonell og moderne psykoterapi. På denne siden finner du grunnleggende beskrivelser av noen vanlige psykiske lidelser.

Depressive plager

Det er estimert at opp mot 20 prosent av befolkningen i løpet av livet opplever en eller flere depressive episoder. De fleste slike tilstander går heldigvis over av seg selv, men ved hjelp av psykoterapi er veien ut av depresjon vanligvis atskillig hurtigere. I tillegg er man bedre forberedt i forhold til eventuelle framtidige episoder.

Det skilles mellom alvorlige, moderate og milde depresjoner.

Depresjonsfølelse eller depressive forstyrrelser er en mild depresjon og forekommer 2-3 ganger så hyppige som alvorlige depresjoner. En egen tilstand kalles dystymi og er karakterisert ved et mer kronisk forløp over flere år.

Hovedsymptomene for depresjon nedsatt sinnstemning, tap av interesser og lyst, og redusert energi og økt trettbarhet.

Andre symptomer kan være skyldfølelse eller dårlig samvittighet, mindreverdighetstanker eller nedsatt selvtillit, selvmordstanker, konsentrasjonsvansker, psykomotoriske forstyrrelser (rastløshet, uro, oppspilthet eller hemning), søvnforstyrrelser, nedsatt appetitt eller vekttap.

Under depresjonsspektret faller også komplisert eller langvarig sorg, samt mørketidsdepresjon (SAD - Seasonal Affective Disorder). Personer med slike lidelser profitterer ofte godt på psykoterapeutisk behandling.

Engstelige plager

Angst kan være en naturlig reaksjon på fare som skal gjøre deg forberedt på en utfordring eller en trussel. Den naturlige angsten kan gjøre at man yter sitt beste, for eksempel til en eksamen eller reagerer raskt i farlige situasjoner i trafikken. Blir angsten sterk og langvarig uten at det egentlig er fare på ferde, og/eller går angsten utover livskvaliteten og hverdagen din, kan du ha en angstlidelse. Da bør du søke profesjonell hjelp. Vitenskapelig basert psykologisk behandling mot angst har god effekt.

Hvis du kjenner igjen noen av disse symptomene kan du ha utviklet en angstlidelse:

Får uventede anfall med panikk og uro i kroppen.

Merker hjertebank, rask puls eller ubehag i brystet.

Begynner å skjelve, svette, blir svimmel, ør eller ustø.

Angsten blir så sterk at du er redd for å dø eller miste kontrollen.

Unngår å ta offentlige transportmidler, gå i overfylte butikker eller sitte midt på raden.

Er redd for å få angstanfall i situasjoner der det er vanskelig å komme seg unna eller få hjelp.

Å føle seg hemmet i sosial omgang og det vanskelig å snakke med andre.

Er plaget av vedvarende angst og bekymring.

Føler deg stadig anspent og har ofte muskelspenninger.

Blir fort trett eller har vansker med å konsentrasjon.

Føler deg urolig eller har du søvnvansker.

Tvangstanker/tvangshandlinger

Lettere grader av tvangshandlinger er relativt vanlige: 15-30% av befolkningen har dette problemet.

Alvorlige og invalidiserende grader ses i inntil 2 - 3,5%.

Tvangstanker (obsesjoner) er uønskete, påtrengende, gjentatte og uimotståelige tanker, følelser, ideer eller fornemmelser. De oppleves vanligvis som vonde, skremmende og/eller truende.

Tvangshandlinger (kompulsjoner) er handlinger som en person føler seg tvunget til stadig å utføre, selv om han/hun er bevisst om at det egentlig ikke er nødvendig.

Tvangshandlingene reduserer den følelse av ubehag/ angst som forskjellige situasjoner påfører personen (skitt ved vasketvang, f eks.). Psykologisk behandling har vist seg å kunne være virksomt mot flere forskjellige typer tvangstanker/tvangshandlinger.

Traumer/PTSD

Traumatiske hendelser kaller vi vanligvis hendelser hvor en selv eller de en er glad i utsettes for en situasjon der liv eller alvorlig skade risikeres. I forbindelse med slike kritiske eller dramatiske hendelser er det vanlig å oppleve en rekke stressreaksjoner. Dette kan være fysiske reaksjoner, mentale reaksjoner, og følelsesmessige reaksjoner. Vanligvis dempes reaksjonene av seg selv i løpet av de første dagene eller første uken. Etter visse ekstremsituasjoner kan det ta lengre tid før situasjonen normaliseres.

En del opplever at reaksjoner fortsetter uten å dempe seg og de utvikler det som kalles en posttraumatisk stresslidelse. Da trengs det ofte hjelp utenfra for å få dempet reaksjonene. Mennesker kan også bli utsatt for gjentatte traumatiske hendelser som kan føre til mer komplisert traumatisering som påvirker det enkelte menneske på en måte som krever mer omfattende hjelp. Psykologisk behandling er ofte til stor nytte for problemer i etterkant av både enkeltstående belastende traumer, samt multiple negative livshendelser/traumer.

Spiseforstyrrelser

Spiseforstyrrelse er en samlebetegnelse for ulike tilstander, der de mest kjente er anoreksi, bulimi og tvangsspising. Matinntaket styres ikke av sult eller metthetsfølelse, men av psykologiske og biologiske faktorer.

Spiseforstyrrelser kan ramme i alle aldre. Spiseforstyrrelse utløses ofte i forbindelse med en overgangsperiode i livet eller store endringer som miljøskifte, flytting eller tap av nærstående personer. Omgivelsenes reaksjoner kan forsterke symptomene, eksempelvis i miljøer som er sterkt fokusert på prestasjoner eller fokuserer mye på kropp og utseende.

Spiseforstyrrelse er en alvorlig lidelse, som du trenger hjelp for å komme ut av. Det er viktig å be om hjelp så fort som mulig. Med riktig behandling kan man leve et normalt liv i etterkant av sykdommen.